Diktet heter Brasil – Norge. Det er skrevet av Lars Saabye Christensen og ble utgitt i samlingen «Fra pasninger» i 1998. Diktet handler om den velkjente kampen mellom Brasil og Norge i VM i 1998. Den begynner med å fortelle hva Norge er i kontrast til Brasil, at Norge er svak i forhold til Brasil, at Norge ikke burde være i stand til å vinne denne kampen, men så skjønner vi at Norge enten har overtaket eller har vunnet kampen når diktet sier: «og så skjer det likevel: den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene». Da begynner diktet å bytte om kontrastene, nå er det Brasil som blir bildet som svak ved å si: «nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana..». Temaet i diktet er at selv om man kan virke svak, er det ikke sikkert at det er sant. De svake kan også bli sterke.
Diktet er delt inn i fem strofer, de har alle ulik lengde, og blir stadig kortere. Det er kun litt rytme i den første strofen, men i de fire siste er det lite eller ikke noe rytme. Det er ingen rim i dette diktet og mangelen på rim kan få diktet til å virke mer seriøst og saklig. Lars Saabye Christensen har brukt mange ulike og sterke ord for å få frem kontrastene og ulikhetene mellom Brasil og Norge.
Virkemiddelet gjentakelse blir brukt i diktet, som: «Hvis Norge...» og «er Brasil...» og disse to gjentakelsene blir brukt igjennom hele det første avsnittet. Ellers er gjentakelsen brukt som sammenligning mellom Norge og Brasil.
Det er mange språklige bilder i dette diktet. Metafor: "Brasil flytende muskler" og "Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold", dette får oss til å skjønne hvor sterkere Brasil er i forhold til Norge.
Sammenligning, ved at Norge hele tiden blir sammenlignet med Brasil, at Norge er mye svakere i forhold til Brasil osv. Kontrast på en måte med dypeste snø - silende sol og gjedde - piraja.
Diktet kan ligne mer på prosa siden diktet har fulle setninger som er delt opp, dette gir diktet mer kontrast og gir litt mer trykk.
Temaet i diktet er VM-kampen i 1998, mellom Brasil og Norge. Budskapet i diktet er er at noe selv noe lite og svakt kan vinne, og vokse seg større.
Diktet er delt inn i fem strofer, de har alle ulik lengde, og blir stadig kortere. Det er kun litt rytme i den første strofen, men i de fire siste er det lite eller ikke noe rytme. Det er ingen rim i dette diktet og mangelen på rim kan få diktet til å virke mer seriøst og saklig. Lars Saabye Christensen har brukt mange ulike og sterke ord for å få frem kontrastene og ulikhetene mellom Brasil og Norge.
Virkemiddelet gjentakelse blir brukt i diktet, som: «Hvis Norge...» og «er Brasil...» og disse to gjentakelsene blir brukt igjennom hele det første avsnittet. Ellers er gjentakelsen brukt som sammenligning mellom Norge og Brasil.
Det er mange språklige bilder i dette diktet. Metafor: "Brasil flytende muskler" og "Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold", dette får oss til å skjønne hvor sterkere Brasil er i forhold til Norge.
Sammenligning, ved at Norge hele tiden blir sammenlignet med Brasil, at Norge er mye svakere i forhold til Brasil osv. Kontrast på en måte med dypeste snø - silende sol og gjedde - piraja.
Diktet kan ligne mer på prosa siden diktet har fulle setninger som er delt opp, dette gir diktet mer kontrast og gir litt mer trykk.
Temaet i diktet er VM-kampen i 1998, mellom Brasil og Norge. Budskapet i diktet er er at noe selv noe lite og svakt kan vinne, og vokse seg større.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar