tirsdag 21. april 2009

lyrikk


Lyrikk er den sjangeren som brukes i sangtekster og dikt. Kjennetegnene på lyriske tekster er at de har som oftest har rim eller rytme. De skal også fortelle ting med få ord. Norge har hatt mange kjente diktere gjennom tidene for eksempel Henrik Wergeland og Aasmund Olavsson Vinje.
Jeg har valgt diktet ”du må ikke sove” av Arnulf Øverland. Dette diktet fant jeg på internett, men diktet har jeg hørt før og det har et veldig bra innhold. Jeg er ikke spesielt glad i dikt, men dette var det beste jeg har lest og derfor valgte jeg det.
Det handler om da Hitler kom til makten og at han ville innvadere hele Europa. Han mener at alle som ikke har noe å gjøre burde verve seg til militæret og stå imot Hitler. I dette diktet kan man se at Arnulf Øverland var kommunist, fordi han var så imot det Hitler gjorde, f. eks det han gjorde mot jødene. Jeg mener budskapet er at man skal kjempe imot det onde og bry seg.


Du må ikke sove!


Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til meg,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!



Igår ble jeg dømt

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter meg klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full.

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!



Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?



Ingen får se oss.

Ingen får vite, hva der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hva her daglig skjer!



Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der finnes da vel skikkelig folk iblant?

Bror, du har ennu meget å lære!



Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!



Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!



Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der å glemme!



Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!



Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og oppglødd av mødrenes fromme svik,

vil verge sitt land og vil gå i krig!



Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være.

du vet, han vil vifte med sabel og flagg!



Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!



Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!



Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!



Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.

Ute var glitrende stjernevær.



Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!



Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa Brenner!



Arnulf Øverland

Den røde fane, 1937

2 kommentarer:

Unknown sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Unknown sa...

Hvor har du det fra at Arnulf Øverland ville at folk skulle melde seg til militærtjeneste?
-Han oppmaner til motstandskamp mot nazismen, men det er ikke krigshissing han driver med; han ønsker å få bukt med den stadige økende aksepten for den nazistiske ideologien som har fått rotfeste i Europa og Norge. Dette diktet ble skrevet på en tid da nazismen ble glorifisert som noe storslagent og flott i norsk massemedia, og Europa vendte sitt blinde øye vekk fra grusomhetene som denne ideologien førte med seg.